Etterlønn og gyllne fallskjermer
Publisert av CAPRICORN AS
Er sluttavtaler et unødvendig uvesen hvor godt betalte ledere i tillegg sikrer seg enda flere goder når de må gå fra jobben - eller er det noe annet?
Ofte, når en toppleder blir skiftet ut, får en tabloide overskrifter med friske uttalelser i media og andre sammenhenger om at sluttavtaler med etterlønn er et unødvendig uvesen som grådige høytlønnende ledere har sikret seg i tillegg til høy lønn og andre goder. Ordet "gyllen fallskjerm" brukes også ofte når en vil gi saken et ekstra dubiøst tilsnitt.
Er det så enkelt som denne populistiske fremstillingen, eller ligger det noe mer bak denne ordningen?
La oss begynne med Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens § 15 gir alle ansatte i norske virksomheter et sterkt oppsigelsesvern. Bestemmelsene er generelle og dekker også virksomhetens øverste leder. At dette siste er en alminnelig rettsforståelse viser seg når slike oppsigelsessaker ender i rettsapparatet eller på annen måte brettes ut i offentligheten.
Alle, også lovgiverne, skjønner og har skjønt at når en virksomhets eier eller styre ønsker å avvikle arbeidsforholdet til virksomhetens øverste leder er dette en situasjon som ikke kan fortsette, som er uholdbar og umulig for virksomheten over tid.
Fra lovgivernes side har dette gitt seg utslag i et underpunkt til Arbeidsmiljølovens § 15:
§ 15-16. Virksomhetens øverste leder
(1) Arbeidsgiver kan inngå skriftlig avtale med virksomhetens øverste leder om at tvister i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet skal løses ved voldgift.
(2) Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden.
Det er delpunkt (2) i denne paragrafen en virksomhet kan benytte seg av, dersom en allerede på ansettelsestidspunktet ønsker å legge til rette for en smidig prosess, om en skulle komme i en situasjon hvor eier/styret ønsker at virksomhetens øverste leder skal fratre sin stilling. Den etterlønn en i denne sammenheng avtaler er derfor i første rekke en kompensasjon for å fraskrive seg det stillingsvernet som loven ellers gir, også til virksomhetens øverste leder, og samtidig en økonomisk sikkerhet frem til en kommer over i annen stilling.